Om Google Boksøk
Oversikt
Tanker og meninger
Generell brukerstøtte

Partnerprogram
For utgivere og forfattere
Registrer deg nå
Brukerstøtte for partnere

Bibliotekprosjekt
Oversikt
Bibliotekpartnere
Brukerstøtte for bibliotekarer

Om Google Boksøk

Oversikt | Historie | Sant og usant

Opprinnelsen til Google Boksøk

I begynnelsen var Google Boksøk.

Nåvel, så var det ikke det. Men man kan sannelig argumentere med at prosjektet er like gammelt som Google selv. I 1996 jobbet Googles medstiftere Sergey Brin og Larry Page, som var uteksaminerte informatikkstudenter, på et prosjekt som ble støttet av Stanford Digital Library Technologies. Målet deres var å få digitale biblioteker til å fungere, og deres store idé var som følger: I en fremtidig verden hvor en rekke boksamlinger er digitaliserte, vil mennesker bruke et program for å indeksere innhold i bøker og analysere forbindelsen mellom dem, og avgjøre enhver boks relevans og nytteverdi ved å spore antallet og kvaliteten på henvisninger fra andre bøker.

Programmet som de endte opp med å lage, ble kalt BackRub, og det var denne moderne vrien på tradisjonell henvisningsanalyse som inspirerte Googles PageRank-algoritmer – selve kjernen i søketeknologien som gjør Google til hva det er.

Selv på den tiden så Larry og Sergey for seg at mennesker skulle bli i stand til å søke gjennom alle bøkene i verden og finne dem de var ute etter. Det de ikke kunne ha sett for seg, var at de en dag skulle lansere et prosjekt som gjorde dette mulig. Her følger en kort oversikt over de store milepælene så langt:

[2002]

En liten gruppe Google-ansatte lanserer offisielt det hemmelige «bokprosjektet». De begynner å snakke med eksperter om utfordringene, og de starter med et enkelt, men viktig spørsmål: Hvor lang tid vil det ta å skanne hver eneste bok i hele verden digitalt? Merkelig nok er det ingen som vet det. På typisk Google-vis bestemmer Larry Page seg for å eksperimentere på egen hånd. Sammen med Marissa Mayer, en av de første produktlederne, bruker han en metronom for å holde rytmen mens de metodisk blar seg gjennom en bok på 300 sider. Det tar dem over 40 minutter å komme til siste side.

Inspirert av de enestående digitaliseringsprosjektene som foregår rundt om i verden – Kongressbibliotekets American Memory-prosjekt, Gutenberg-prosjektet, Million Book-prosjektet og Universal Library for å nevne noen – drar de på en rekke besøk for å se hvordan prosjektene fungerer.

Under disse besøkene kontakter Larry Page Universitetet i Michigan, der han selv gikk, og som er en pionér innen biblioteksdigitalisering, med prosjekter som blant annet JSTOR og Making of America. Når han finner ut at deres anslag for å skanne universitetets sju millioner bøker er 1000 år, forteller han universitetspresident Mary Sue Coleman at han tror Google kan gjøre det på seks år.

[2003]

Et prosjektmedlem reiser til en veldedighetsbokmesse i Phoenix i Arizona for å hente bøker som skal brukes til testing av ikke-destruktive skanneteknikker. Etter en rekke runder med eksperimentering utvikler gruppen en skannemetode som er mye skånsommere enn de nåværende høyhastighetsprosessene. Dette gjør dem meget fornøyde – og bøkene enda mer.

På samme tid gjør prosjektets programvareutviklere fremskritt for å løse de vanskelige tekniske problemene de støter på når de behandler informasjon i bøker med uvanlige skriftstørrelser, merkelige skrifttyper eller andre uventede særegenheter – på 430 ulike språk.

[2004]

Bodleian-biblioteket ved Universitetet i Oxford ble grunnlagt i 1602 av Sir Thomas Bodley. Det har alltid hatt som misjon å ikke bare tjene universitetssamfunnet, men hele verden. Prosjektgruppen besøker det berømte biblioteket og er overveldet over den varme velkomsten de får.

Under en omvisning tar bibliotekarene ut eldgamle bøker som kun svært sjelden har sett dagslys. For første gang siden Shakespeare skrev skuespill, ser drømmen om å utvide eksponentielt den lille kretsen av litteraturlærde med tilgang til disse bøkene ut til å være innen rekkevidde.

Besøket er inspirerende, og oppfølgingsmøtene og samtalene fører til et formelt partnerskap med å digitalisere bibliotekets uforlignelige samling på over én million opphavsrettsfrie bøker fra det 19. århundre innen tre år.

I mellomtiden begynner en rekke undersøkende samtaler med noen av verdens største utgivere å bære frukter. I oktober annonserer Larry og Sergey Google Print ved bokmessen i Frankfurt. De første utgiverne som blir med i programmet, er følgende: Blackwell, Cambridge University Press, the University of Chicago Press, Houghton Mifflin, Hyperion, McGraw-Hill, Oxford University Press, Pearson, Penguin, Perseus, Princeton University Press, Springer, Taylor & Francis, Thomson Delmar og Warner Books.

I desember kunngjør vi begynnelsen av bibliotekprosjektet Google Print, i partnerskap med Harvard, Universitetet i Michigan, New Yorks offentlige bibliotek, Oxford og Stanford. Den totale samlingen i disse fremragende bibliotekene er anslått til over 15 millioner bøker.

[2005]

Ett år etter Google Prints debut returnerer prosjektgruppen til bokmessen i Frankfurt for å annonsere at Google Print inviterer partnere i åtte europeiske land: Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Sveits, Tyskland og Østerrike.

I tråd med vår misjon om å organisere verdens informasjon og gjøre den universelt tilgjengelig og utnyttbar, donerer vi 3 millioner dollar til Library of Congress for å hjelpe til med å bygge Verdens digitale bibliotek, som vil tilby nettbasert tilgang til en samling av sjeldne og unike titler fra hele verden. Vi utvider også vårt pilotskanneprogram til å omfatte dette biblioteket, noe som innbærer digitalisering av verker med historisk verdi fra Library of Congress Law Library.

Google omdøper Google Print til Google Boksøk, som mer nøyaktig reflekterer hvordan folk bruker det. Prosjektgruppen svarer også på kontroversen rundt bibliotekprosjektet ved å delta i offentlig debatt om dets grunnleggende prinsipper.

[2006]

I en rørende tale ved Association of American Publishers (AAP) forklarer presidenten ved Universitetet i Michigan, Mary Sue Coleman, hvorfor universitetet har valgt å bli partner med oss på bibliotekprosjektet, og understreker viktigheten av å digitalisere bøker i tilfelle naturkatastrofer som orkanen Katrina skulle skje igjen.

I mars deltar vi på bokmessen i London, hvor noen av våre utgiverpartnere deler sine erfaringer så langt.

Kort tid etterpå inviterer vi partnerne våre til å fortelle oss om de ønsker å selge lesere full tilgang til bøker på Internett – slik at de kan leses rett på dataskjermen. Dette er det første av mange nye alternativer vi utvikler i tett samarbeid med utgivere, for å hjelpe dem med å eksperimentere med nyskapende måter å selge bøker på over Internett.

I løpet av sommeren setter Shakespeare in the Park i gang sitt femtiende år med gratisforestillinger i Central Park, og vi hjelper til ved å opprette et nettsted der man kan søke i skaldens fullstendige verker. Mens vi er i New York deltar vi også på Book Expo America og gir utgivere og forfattere i USA en smak på hva brukere får se når de blir en del av partnerprogrammet for Google Boksøk.

Vi lanserer en rekke produktforbedringer for å gjøre Boksøk mer nyttig og enklere å bruke. Først utvider vi tilgangen til bøker uten opphavsrett ved å legge til en last ned PDF-knapp for slike bøker. Noen måneder senere oppgraderer vi grensesnittet slik at det blir enklere å navigere i Boksøk. Det nye grensesnittet etterfølges av nye Om denne boken-sider som bruker Google-algoritmer til å fylle ut sider med mye relatert innhold om en bok – innledningsvis relaterte bøker, utvalgte sider og referanser fra litterære verker.

Om høsten blir fire nye biblioteker del av bibliotekprosjektet: Universitetet i California, Complutense-universitetet i Madrid, universitetet i Wisconsin-Madison og universitetet i Virginia.


[2007]

Ved å bruke et nytt brukergrensesnitt som et lanseringspunkt, eksperimenterer vi med nye måter folk kan manipulere bøker på.

  • Plasser i denne boken: En kobling til Google Maps der man kan finne bøker etter steder som omtales i teksten (senere utgir vi et eksperimentelt KLM-lag for Google Earth som gjør det motsatte: Brukeren velger et sted, og vi viser bøker fra stedet).
  • Populære avsnitt: Vi skaper en ny måte å navigere på mellom bøker, ved å spore bruken av et enkelt avsnitt i en samling av bøker.
  • Mitt bibliotek: Brukere kan anvende Googles søkefunksjon på sine egne boksamlinger. Brukere begynner å sende og dele sine personlige biblioteker, omtaler og rangeringer med andre.
  • Nytt nettsted (først kun i USA): Vi gir folk flere utgangspunkter for å utforske bøkene i vårt register.

Marissa Mayer introduserer Universelt søk i USA, og Boksøk blir en mer integrert del av Googles søkeopplevelse.

I mai blir Cantonal- og universitetsbiblioteket i Lausanne og Universitetsbiblioteket i Ghent en del av Boksøk-programmet og legger til en mengde bøker på fransk, tysk, flamsk, latin og andre språk, og blir den sjette europeiske bibliotekspartneren.

I juli legger vi til en Vis ren tekst-kobling for alle bøker uten opphavsrett. T.V. Raman forklarer hvordan dette åpner bøker til tilpassede teknologier som skjermlesere og Braille-visningen, som lar synshemmede brukere lese disse bøkene like enkelt som dem med godt syn.

I desember blir Boksøk-grensesnittet tilgjengelig på over 35 språk, fra japansk til tsjekkisk til finsk.  Over 10 000 utgivere og forfattere fra over 100 land deltar i partnerprogrammet til Boksøk.  Bibliotekprosjektet utvides til 28 partnere, blant annet sju internasjonale bibliotekpartnere: Universitetet i Oxford (Storbritannia), Complutense-universitetet i Madrid (Spania), nasjonalbiblioteket i Catalonia (Spania), Lausannes universitetsbibliotek (Sveits), Universitetet i Ghent (Belgia) og Universitetet i Keio (Japan).

Mens vi ser fremover, fortsetter vi å utvikle teknologien vår og utvide vårt partnerskap med utgivere og bibliotek rundt hele verden. Følg med …

©2011 Google – StartsideOm GoogleRetningslinjer for personvern